Folkemassene sitter på kunnskap som i snitt er ekstremt verdifull og mer verdt enn kunnskapen til eksklusivt utvalgte eksperter!
I går la jeg ut en tippe-konkurranse på Facebook hvor dere skulle gjette hvor mange drops det var på en glasskrukke. Det handler om fenomenet «Massenes visdom». (Mer om resultatet av tippingen nederst i artikkelen).
Massenes visdoms-kode ble oppdaget i år 1906 da fetteren til Charles Darwin, den britiske statistikeren, psykologen og antropologen Sir Francis Galton var på en messe i Plymouth.
Her kom over en konkurranse hvor hvem som helst kunne tippe slaktevekten på en ku, og vinneren ville vinne kjøttet på kua. Det var også noen «eksperter» som bønder og slaktere tilstede, men de aller fleste som deltok hadde ikke noe slik ekspertise.
Galton som var tilhenger av elitismen (ideen om at noen mennesker er mentalt og psykisk overlegne andre) hadde liten tiltro til de rundt 800 deltakerne i konkurransen, men han fikk seg et en liten aha-opplevelse.
Det viste seg at deltakernes kollektive vurdering faktisk var mer nøyaktig enn noen av enkeltdeltakernes svar.
Ingen av deltakerne tippet riktig vekt på kua, men sammen fikk de rett.
Fenomenet ble etter dette kalt «Massenes visdom» og eksperimenter i ettertid viser at en gruppe kan treffe langt bedre beslutninger enn gruppens klokeste enkeltmedlem.
Den amerikanske journalisten James Surowiecki satte fokus på fenomenet igjen i 2004 da han gav ut boken «The wisdom of crowds».
Massenes visdom brukes også aktivt i dag.
Ser vi på søkemotoren Google, så er grunnen til at søk treffer så godt fordi søkealgoritmen baseres på massenes visdom. En side stemmes frem hver gang andre sider lenker til den.
Da NASA trengte en bedre algorytme for å kartlegge mørk materie, sponset de en konkurranse som tiltrakk seg datanerder fra hele verden. Etter kun en uke lagde studenten Martin O’Leary en algorytme som danket ut algorytmene NASA hadde utviklet de siste 30 årene! Lenke.
Det samme gjelder Oddsen, som også blir satt av kollektivet. Børsen bygger på investorenes kollektive visdom. Prisen på en aksje består av alle de kollektive gjetninger om verdien av et selskap basert på all informasjonen som er kjent på det tidspunktet. Vi har også Wikipedia som bygger på samme prinsippet.
Hva skal til for å utløse massenes visdom?
Studiene indikerer at fire kriterier må oppfylles for å kunne utløse massenes visdom:
- Diversitet. Gruppens deltakere bør ha forskjellig kunnskap, bakgrunn og oppfatninger.
- Uavhengighet.Gruppens deltakere må kunne treffe sine valg uavhengig av hverandre, uten konsensus eller kompromiss.
- Desentralisering. Gruppens deltakere bør besitte egen ”lokal” kunnskap, og ikke være underlagt sentral styring.
- Aggregering. Det må finnes en mekanisme for å sammenstille deltakernes individuelle valg til gruppens kollektive beslutning, feks. gjennom anonym avstemning eller veddemål/prising.
Deltakernes individuelle fagkunnskaper eller gruppens størrelse viser seg å ikke være kritisk viktig vedr. gruppes treffsikkerhet.
Konklusjonen må bli at det er bedre å lytte til en gruppe uavhengige amatører enn eksperter fra samme fagmiljø.
Studiet viser også at ikke alle grupper er kloke, det finnes mange gruppe-beslutninger som har ført til katastrofale konsekvenser.
Noe å tenke på vedr. dagens politiske system hvor gruppene er både sentralstyrt og inngår kompromisser.
Hvorfor brukes ikke kunnskapen mer?
Det strider vel imot den elitistiske tankegang som råder i dagens etablerte stater & bedrifter å ha tillit til folkemassene, men hvor lurt er det?
Ferske eksempler på at ekspertene bommet grovt er for eksempel under presidentvalget i USA og BREXIT i Storbritannia i fjor.
Trump vant til tross for at han hadde hele den politiske eliten både på demokratisk og republikansk side mot seg. Den politiske eliten, media og det etablerte kommenta-riatet fikk seg en saftig på trynet både i USA og i Norge.
Verdens folkemasser kunne også stemme på gøy i det amerikanske valget, og som du ser så fikk folket rett. Nedenfor resultatet.
Ut fra disse fakta, er det ikke på høy tid å vurdere å innføre direkte-demokrati?
Direkte-demokrati er en demokratisk styreform hvor folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett. Avhengig av hvordan systemet er organisert, kan folket være med på endre og vedta nye lover, stille mistillitsvotum og gi dom i rettssaker.
I BBC sin dokumentar kalt «The Code» forklarer Oxford-professor Marcus du Sautoy det samme, at gruppebevisstheten har mer rett enn enkeltindividet.
Sautoy demonstrerer denne matematiske sannheten ved å bruke et glasskrukke som han fylte med 4510 drops i forskjellige farger.
160 mennesker blir spurt tilsammen, og de tipper alt fra 400 til 50.000 drops. De aller fleste tok grundig feil, enten den ene- eller andre veien, og kun 4 personer var noenlunde i nærheten av det korrekte tallet.
Ved å summere sammen alle svarene og finne gjennomsnittet, får man det kollektive svaret fra gruppen.
Til sammen tippet gruppen hans 722383,5 drops. Vi deler på 160 mennesker for å finne gjennomsnittssvaret som ble 4514,8 drops.
Det var tilsammen 4510 drops på krukken, og hans gruppe var kun 4,8 stk. drops unna det riktige svaret. Eller 0,1 %.
![hvormangedrops]()
Eksperimentet på Facebook
Eksperimentet på FacebookSå til resultatet fra tippingen på Facebook som jeg la ut i går kveld. Jeg brukte bilde fra et BBC-show som Sautoy var med og hvor han hadde med seg krukken med 4510 drops.
Da jeg talte opp, hadde til sammen 252 personer tippet. og til sammen ble det 1313612 drops.
Vi kalkulerer for å finne hva Facebook-gruppen tippet:
1313612 : 252 = 5212,7 drops i gjennomsnitt.
Det var også her store variasjoner på tippingen med alt fra 300 til 54.000 drops!
Det er vel kanskje viktig å ta med i betraktning at de som tippet ikke fikk bruke like mange sanser som Sautoy sine tippere. Facebook-gruppen fikk ikke holde fysisk i krukken med drops, men kun sett et bilde.
Sammen tippet vi 702 for mange drops, og var litt lenger unna det riktige svaret enn Sautoy sin gruppe, men vi var allikevel rimelig nær.
![]()
Vinneren av konkurransen ble Jostein Størdal som var kun 10 drops unna, han tippet 4500 drops. Gratulerer!
Vinneren av konkurransen ble Jostein Størdal som var kun 10 drops unna, han tippet 4500 drops. Gratulerer!Professor Sautoy konkluderer med at vi som enkeltpersoner kan være «helt på tulltur», men som enhet er vi sterk.
Og ikke minst, med våre feil og mangler så oppveier vi allikevel hverandre ![🙂]()
Jeg konkluderer med det samme. Vi er alle like viktige i skapelsen. Bare synd denne kollektive visdomskilden ikke er enda mer i bruk.
Det er valg til høsten, og er du interessert i direktedemokrati så har vi et parti som kalles Norgespartiet.
De er for et fritt og selvstendig folk, i et fritt og selvstendig Norge, som styrer seg selv og sitt land med Direkte Folkestyre. Her en lenke til nettsiden deres. http://www.norgespartiet.no/dette-er-norgespartiet/
Aktuell video.
Forfattet av: Åse Steinsland, 23.02.2017
Kilder
Har du Netflix så anbefaler jeg serien «The Code» hvor Marcus du Sautoy utforsker den matematiske koden som ligger til grunn for alt liv på jorda og selve universet. Du finner den på denne lenken 
- https://no.wikipedia.org/wiki/Direkte_demokrati
- http://www.infuture.no/kvartalsbrev-host-2011/
- http://subsaga.com/bbc/arts/the-one-show/06-07-2011.html
Aktuelle artikler på Numerologen
REISEN FRA DUALISME TIL ENHET. Hvorfor velger verden forsatt smertens vei?
REISEN FRA DUALISME TIL ENHET. Hvorfor velger verden forsatt smertens vei?