Byen Chichen Itza ligger på Yucatan-halvøya i Mexico og var en av de største byene i den kjente Maya-sivilisasjonen som så plutselig forsvant.

Ruinene av byen ble funnet på 1800-tallet. I dag står det noen titalls byggverk igjen og byen er en av Mexicos mest kjente turist attraksjoner. Byen ligger nær det store krateret etter det kjente store meteor-nedslaget i Mellom-Amerika.

Byggverkene her avslører at Mayaene hadde stor kunnskap om matematikk, geometri, akustikk og astronomi.

Hovedbygget i Chichen Itza er Kukulkan-pyramiden, også kjent som «El Castillo». Den består av 4 sider og 9 nivåer som forenes i en plattform på toppen og er på listen over en av Verdens 7 nye underverker.

Guden Quetzalcoatl /Kukultan

Maya-legender forteller om en Gud som gav dem den fantastiske innsikten de hadde i himmelen og skapelsens mysterier. Han lærte dem å se på energiene bak skaperverket som en guddommelig essens, en usynlig kraft de kalte k’ul. (Derav navnet Kukultan).

To ting avgjorde hvordan dem forholdt seg til verden. Det første var troen på k`ul. Det andre var hvordan de så på tid, og de brukte tall for å vekke ”gudsbevisstheten” i seg selv. Han var blant de høyeste gudene i flere mellomamerikanske indianerkulturer som aztekerne,  toltekerne, mixtekere, k’iche’ og olmekere.

Guden ble kjent under mange navn. Alt fra Kukultan til Quetzalcoatl, den den fjærkledde slangen. Inkaene i Peru kalte den Viracocha. I Bolivia var han vindens gud og i Polynesia ble han kalt Kon-Tiki Viracocha. KonTiki-ekspedisjonen til Thor Heyerdahl i 1947 tok sitt navn fra denne.

Han var den øverste av alle guder. Han ble betraktet som guden solen og himmelen, vind og regn og som skaperen av kalenderen, verden og menneskeheten. Han lærte dem opp i livets visdom, justis og moral, men også i jordbruk, arkitektur og kunst. Han lærte dem også å kode mattematikkens- og astronomiens lover inn i byggverkene. Han lærte dem om begrepet tid og sammenhengen med  naturen, kosmos og planetenes bevegelser.

Han lærte dem å bygge pyramidene og palassene i stein av en grunn.

Han var barmhjertig og snill, men kunne også forårsake straff og lidelse. Han lærte dem at renselse skjer gjennom oppofrelse og at udødelighet venter den med ren sjel.

Han var en fredsgud og godtok kun blomster og som offergaver. Det var en annen kult i området ved navn Tezcatilpoca som krevde menneskeblod og offer.

Hvorfor kode kunnskap i stein?

Man trenger ikke å finne opp kruttet hver gang. Quetzalcoatl/Kukultan lærte sine tilhengere at etter døden ville de reinkarnere på jorden igjen i nye forsøk på å rense sjelen.

Byggverk i stein består tidens tann og slitasje. På denne måten gav de seg selv mulighet til enklere å gjenoppdage hemmelighetene i senere inkarnasjoner.

Solåret og kalenderen er kodet inn i pyramidens arkitektur.

Arkitekturen avslører et syklisk kalender system med 364 dager + den siste/første dagen som representerer rekalibrering og skiftet mellom årene.

• Pyramiden er kvadratisk og har 4 sider tilsvarende de 4 årstidene eller sesongene.

• Hver av de 4 sidene har 9 terrasser eller nivåer, 9×4=36.
• I midten på de 4 terrassene er det en bred trapp som fører til toppen. Trappene består av 91 trinn hver, tilsvarende dagene i hver årstid. 91 x 4=364.

Det øverste nivået er en egen plattform og et eget nivå som forener de andre nivåene. Teller vi dette som et siste trinn som omfavner og rekalibrerer kalenderen, får vi 364+1=365 trinn, som jo er lik dagene vi har i vår egen Gregorianske kalender. Denne ene dagens kalles også «Dagen uten tid». Dagen ble tidligere feiret i takknemlighet for vår iboende gudommelighet og tilknytning til naturens sykluser.

• Egypterne feirte dagen uten tid hvert år den 25. juli. (redusert 7:7)  Dette fordi denne dagen stiger stjernen Sirius (Hundestjernen) med solen.

Kalenderen og verdens mest kjente sykliske tall.

Pyramiden representerer et syklisk kalendersystem og verdens mest kjente sykliske tall er 142857. Alt begynner med 1/7. En uke/7 dager = .142857. Det sykliske tallet rullerer i 6 dager og den 7 dagen er det komplett.

• Mandag: 1 × 142857 = 142857
• Tirsdag: 2 × 142857 = 285714
• Onsdag: 3 × 142857 = 428571
• Torsdag: 4 × 142857 = 571428
• Fredag: 5 × 142857 = 714285
• Lørdag: 6 × 142857 = 857142
• Søndag: 7 x 142857 = 999999 (9, fullførelse den 7. hviledagen)

En sesong er 91 dager eller 13 uker x 7 dager. Deler vi 13 som er antall uker i en sesong på sykliske 142857=0,000091000091000091000091 så dukker tallet for antall dager i en sesong opp.

Deler vi 52 som er antall uker i ett år på samme tall dukker tallet for antall kalenderdager opp. 52:142857=0,000364000364000364 osv. (Dette er også de gjentagende desimalene i PI når vi skriver den som 22/7=3,142857-142857-142857 osv.).

Den harmoniske 13 x 28 dagers kalenderen. 

En kalender er en plattform for måling av tid, og ved å lese tid astronomisk slik Mayaene gjorde så blir det lettere å organisere virkeligheten.

Den harmoniske kalender består av 13 måneder, ikke 12 måneder slik vi praktiserer i dag.

Den gregorianske kalender som vi følger med 12 måneder er urytmisk, unøyaktig og ute av synkronitet med naturens sykluser hvor tallet 13 står svært sentralt.

Tallet 13 var og er fortsatt et tall sentralt i tradisjoner innenfor hellig geometri. Dette fordi tallet reflekterer et geometrisk mønster som eksisterer i mennesket, naturen og i hele kosmos.

Hvorfor kalles årets måneder for måneder? Det handler om månen. Månens syklus gir os fullMÅNE 13 ganger pr. år. Kvinner menstruerer 13 ganger pr. år. Dette er naturen- og skapelsens lover.

• 1 sesong = 13 uker x 7 dager.
• 1 år = 13 måneder x 13 uker=169  x 7 dager=364+1.

4 uker x 7 dager =28 dager x 13 måneder=364 + 1 (dag uten tid).

Den harmoniske 13 x 28-dagers kalenderen sies å være en evigvarende kalender som aldri trenger å korrigeres. Den er logisk, enkel å følge og gjør det lett å planlegge.

Du trenger ikke telle på knokene på hånden for å huske hvilke dager som har 28,29, 30 eller 31 dager.

Den første dagen i måneden er alltid den første dagen i uken, og den siste dagen i måneden er alltid ukens siste dag.

13-måneders kalenderen ble foreslått av»Leage of Nations» (forløperen til FN) tidlig i det 20. århundre. Omtrent 500 forslag til nye kalendere kom inn og tre ble plukket ut. Den mest populære var den med 13 måneder av 28 dager. Denne fikk 98% av stemmene under avstemningen og ble støttet av 1300 bedrifter. I 1930 proklamerte de at den 1 januar 1933 ville verden ha en ny kalender, men Vatikanet gikk i mot…