REISEN FRA DUALISME TIL ENHET. Jeg er fordi vi er.

Dualistisk tenkning eller enhetstenkning?

Milliarder av mennesker vil ha forandring i verden men har blitt forledet til å tro at de er maktesløse. 

Vi blir forledet til å tro at vi lever i en farlig, fiendtlig verden hvor mennesker er maktesløse og uforstandige

De fleste er lette bytter for følelsesmessige avledninger i en travel, overstimulert verden hvor frykt er stimulus nr. 1 og hvor vi via media blir fremstilt som fremmede ovenfor hverandre.

Hele verden er en del av en avtale om virkeligheten som bygger på både personlige og gruppebaserte tanke- og trossystemer. Alle mennesker er allerede forbundet gjennom mange lag og nivåer, og vi lever allerede i en flerdimensjonal virkelighet.

Ett menneske som bevisst stråler kjærlighet fra hjertet, er sterkere enn hundrevis som lever i frykt (med øvelse, sterkere enn tusener).

Vanskelighetene i vår verden oppstår på grunn av illusjonen om atskilthet. (Lys/mørke, mann/kvinne, kristne/muslimer, krig/fred, venstre/ høyre osv.)

Vi lever i en persepsjonsfabrikk hvor vitenskap, religion, utdanning aviser, radio og TV , blader, bøker, musikk og film har jobbet hardt gjennom generasjoner for å fange vår bevissthet/ oppmerksomhet, og vi blir pepret med stadig sterkere stimuli.

Hvorfor er det så viktig å  holde våre tanker og følelser opptatt med å prosessere informasjon konstant?

Kontroll av kunnskap har alltid vært i viktig, og det de aller fleste mennesker har av kunnskap, er det de har blitt lært. Fra barnehage til doktorgradsnivå, blir vi matet med informasjon som vi strukturerer vår verdensforståelse med. Hver dag, hvor enn vi snur oss, blir vi bombardert med informasjon.

I boken Power vs. Force skriver dr. David Hawkins:

”I dette universet der alt henger sammen, vil hver forbedring vi foretar i vår personlige verden, forbedre verden i sin helhet for alle andre.  Vi flyter alle på menneskehetens kollektive bevissthetsnivå. Derfor vil all tilvekst fra vår side komme tilbake til oss.   

Gjennom egen innsats for å forbedre tilværelsen, tilfører vi alle noe til den felles optimismen. Det er et vitenskapelig faktum at det som er bra for deg, også er bra for meg.”.

«Det du gir oppmerksomhet, gir du kraft»

Derfor kan det være lurt å rydde opp i «intrykksfabrikken» og frigjøre din bevissthet fra all den eksterne støyen. Det er stort sett søppel vi blir matet med uansett. Tid er en ressurs, og din bevissthet er en ressurs, så hvorfor ikke være mer selektiv med hva du bruker din tid og bevissthet på?

Dualistisk tenkning: I tjeneste for egoet

Universet har to lærere, samarbeid/enhet eller konkurranse/ ego. Vi blir fortalt at konkurranse er bra for oss og at det fremmer utvikling. Dette er en løgn. Konkurranse er utvikling via smerte. Samarbeid er utvikling gjennom nytelse.

Velger man utvikling via konkurranse, velger man også utvikling via motstand og friksjon.

I dagens samfunn er alt blitt gjort om til forbruksvarer. Vi blir tilbudt tjenester og produkter hvor enn vi snur oss.  Vi er i ferd med å bli totalt  kapitalisert. Nyheter, helse, strøm, mat, bolig, kvinnekroppen, mannskroppen,  fritiden din, osv. Vi er objekter i et spill der politikere og næringslivsledere styrer, og hvor den innbilte friheten er å rane til seg rikdom.

Egoet definerer deg som om du er det du skaffer deg av materiell rikdom. Har man få eiendeler, føler man seg lite verdifull i dagens samfunn, og egoet vil gjøre deg usikker. Dette fører igjen til et lavere svingningsnivå, mindre selvrespekt og den kjente jakten etter selvrespekt via andre og konkurranse.

 ”Slangenes gud lover sine tilhengere uendelig makt. For å få uendelig makt må man søke kunnskap. I ”pant” må man love evig troskap.”

Vi lever midt i et slags pyramidespill. I en pyramide befinner dessverre de fleste seg på bunnen. De som befinner seg bunnen, har ingen under seg å ta fra, så de stjeler fra og konkurrerer mot hverandre.

Når man har fått nok tyngde,  får man komme opp på et høyere nivå på pyramiden. Denne prosessen fortsetter til man er på toppen av maktpyramiden – hvor man så vil oppleve å miste alt igjen. Man er fanget i en evig runddans man ikke kan unnslippe. Dette er det store bedraget.

Man blir lurt til å tro at ved å få andre til å tjene seg og egen agenda, får man makt. Alle i spillet gir bort sin kraft til sin ”avgud” som ofte understøttes psykologisk av indoktrinerte tankemønstre og trossystemer.

Disse indoktrineringene er dypt forankret i mennesket, derfor gir mange sin makt og kraft til dem man tror er ”høyere oppe” i hierarkiet/ pyramiden. Er man i tjeneste for egoet, ønsker man å slavebinde andre, og finner opp måter å manipulere andre på for å få dem i tjeneste for seg selv for selv å komme lenger opp i pyramidesystemet.

Til slutt ender man opp med en pyramide med mennesker som stjeler fra – og bedrar både seg selv og andre. Det finnes alltid noen som er over deg i et slikt hierarki. Det finnes alltid høyere nivåer og dimensjoner, uansett hvor høyt oppe man tror man er i sitt ”ego”. Det ironiske er at personer som søker makt over andre, er allerede dømt til å tjene andre –  som igjen kun tjener seg selv.

Den som er blitt rik i den materielle verden,  lever i illusjonen om å ha frigjort seg fra spillereglene og føler seg hevet over andre. Sannheten er at den som samler  rikdommer på jorden, er også den som i høyest grad har viklet seg inn i illusjonen.

Den som i sannhet er fri,  er den som har frigjort seg fullstendig fra materialismen og er uavhengig av dens lenker,  og står dermed utenfor spillet. Kanskje helt uten materiell rikdom, men med sjelen i god behold.

Enhetstenkning: I tjeneste for andre

I motsetning til mennesker som er i tjeneste til egoet, har vi mennesker som er i tjeneste til andre. Hva ville skje med verden dersom sjelen i hvert eneste menneske ble aktivisert og tok kommandoen?

Etter hvert som vi forandret våre tankemønstre og svingningsnivået økte, ville egoets makt ha sluppet taket. Vi ville ha oppfattet hverandre som fullkomne, tjent hverandre, tenkt på hverandre og brydd oss om hverandre.

Konstruktivitet ville erstattet destruktivitet. Nestekjærligheten ville ha rådet og vi ville ha fått en verden fylt av mening og kjærlighet.

Mennesker som i tjeneste til andre, er mennesker som gir til andre.

I en verden bestående av mennesker som gir, får vi et samfunn der alle gir og alle får.  Ingen er på bunn eller på topp eller  hevet over andre. Slike mennesker befinner seg i et noe bedre samspill kan man vel si.

I tjeneste for andre er ting i balanse og sirkulerer. I livets sirkel blir ingen utelatt, mens i tjeneste til egoet får man grader/ nivåer som trappetrinnene i en pyramide. Det morsomme er at til slutt så ser det ut som at alle –  uansett modus –  ender opp med å tjene andre! Den eneste forskjellen er at det er ens INTENSJON som avgjør hvem man ender opp med å gi til.

Intensjonen og valgets kraft.

Vi gjør alle utallige valg hver dag. Hvert valg vi tar har direkte innvirkning på våre liv. Selv de ubetydelige små valgene påvirker våre opplevelser og våre følelser. Desto viktigere beslutning som skal tas, desto dypere innvirkning.

Hvis du er interessert i å leve et rikere liv, finnes det en grunnleggende regel du kan basere avgjørelser på som kan gjøre livet bedre de deg og de du har rundt deg.

Regelen er å alltid velge det som vil være til det beste for alle. Forestill deg en verden der alle foreldre, ektefeller, venner, lærere,  forretningsmenn- og kvinner og politikere, virkelig gjorde sitt beste for å velge det som er best for alle involverte i enhver beslutning. Vi ville raskt oppleve å få en mer omsorgsfull, støttende verden.

«Hvordan vet jeg hva som er egentlig best?» spør du kanskje. Svaret er enkelt. Det spiller ingen rolle.

Det avgjørende er at uansett hvilken avgjørelse du gjør, er du klar i din intensjon med hensyn til å velge det som var best for alle. Dersom det  senere viser seg at tok et tilsynelatende dårlig valg, trenger du ikke få skyldfølelse.

Du vet at du gjorde ditt beste, du valgte ut fra et oppriktig ønske. Å ta det valget som ville være til det beste for alle involverte.

Derfor trenger du ikke tynges ikke ned med dårlig samvittighet. Dette igjen gjør det lettere å lære fra sine feil og å leve med et åpent skyldfritt sinn. Å velge det som er det beste for alle er ikke ensbetydende med at du alltid må ofre deg selv for andre. Å ta seg fri når det behøves, vil i det lange løp hjelpe personen å ta mer balanserte valg som er til det beste for alle på sikt.

Finn tilbake til deg selv.

Noen ganger møter vi på  uventede utfordringer, vanskelige og smertefulle situasjoner som kan gi oss viktige leksjoner som på sikt hjelper oss å glede oss mer over livet.

Når vi velger å se alle erfaringer som gaver og som muligheter for utvikling, åpner man opp for et dypere nivå av forståelse og veiledning.

For de fleste av oss har den rene essensen vi kom inn i livet  med, blitt  formørket i løpet av årene. Mange har også  gjentatte ganger blitt fortalt at de ikke var gode nok, noen har opplevd å bli straffet for å være den de er. Dette fører til at man utvikler tykke  lag med forvirring og tvil som tåkelegger den rene guddommelige essens. Lag  på lag med frykt og usikkerhet blir vevd inn i våre personligheter.

Tallene som fremkommer i en Numerologisk personlighetsanalyse representerer forskjellige aspekter som ligger latent i oss. Ofte vil noen av disse aspektene bli undertrykt. Alle har vi sider i oss selv vi ikke helt vil anerkjenne og akseptere.

Det krever mot å arbeide med å forstå våre frykter og svakheter. Ved å gjøre vårt beste og ved å tørre være oss selv fullt og helt, vil vi kunne utvikle mer meningsfylte relasjoner og meningsfylte liv. Dette kan være utfordrende, fordi noen mennesker ikke vil være i stand til å akseptere alle våre nye sider.

Å sette grenser

Det å sette grenser er en viktig del av en ens utvikling, og vil hjelpe deg til å skape det liv man vil ha. Det har ingenting med egoisme å gjøre at du beskytter deg selv. Du kan jo ikke hjelpe andre hvis du ikke har styrke og overskudd selv.  Man kan også kalle det å styrke sin egen integritet.

Hvis man ikke er vant til å sette grenser, så krever det en del trening. Ens omgivelser kan bli overrasket over den plutselige endringen, men normalt sett så vil de fleste respektere deg.

Mennesker som er vant til å utnytte deg, vil nok få sjokk og ikke godta dine grenser til å begynne med, mens andre igjen ikke vil ha problemer med ”den nye grensesettende deg.”

De vil se en mer ekte og ærlig person, og disse vil igjen vil påvirkes til å bli mer ekte og ærlige med deg. Første skritt på veien er å finne ut om du verdsetter deg selv nok til å sette disse grensene. Det andre er å verdsette andre nok til at du vil bruke tid på å forklare dem hvordan de for fremtiden skal omgås deg.

Hvordan andre mennesker oppfører seg, handler og tenker har som oftest ikke noe med deg å gjøre. Det har med deres erfaringer, deres overbevisninger, og deres syn på verden å gjøre. Du kan kun ta ansvar for din egen kommunikasjon, og bør ikke ta andres handlinger personlig.

Når man begynner å sette grenser, vil man ofte være svært følsom i forhold til andre. Du har åpnet opp for en helt ny oppmerksomhet, og vil muligens se din egen måte å kommunisere på i et helt nytt lys.

Det å sette grenser er faktisk å vise omsorg for andre. Du er en lærer som viser andre hvordan de skal omgåes og kommunisere med deg.I stedet for stadig å unngå eller benekte de mørke lag i både oss selv og andre, åpner vi for en dypere, og mer autentisk måte å leve på og forholde oss til andre på.

«Sjelen bryr seg ikke om hva du gjør for å tjene til livets opphold. Når livet er over, vil heller ikke du bryr deg om dette.
Sjelen bryr seg bare om hva du er mens du gjør det du gjør.» N.D. Walch

Etter hvert som du utvikler større aksept og forståelse for deg selv, vil du også utvikle større aksept og forståelse for andre. Man vil også tydeligere se andre som har mistet kontakten med sin essens. Gi da gaven videre.  Det er opp til de selv om de vil ta i mot gaven.

UBUNTU betyr «Jeg er fordi vi er»

En antropolog foreslo en lek til barna i en afrikansk stamme. Han satte en kurv full av søte frukter ved et tre og sa at den som kom først frem ville vinne all frukten.

Barna tok hverandres hender og løp sammen og spiste frukten sammen. Da han spurte dem hvorfor de gjorde det når vinneren kunne ha fått all frukten selv, svarte barna: ‘UBUNTU, hvordan kan en av oss være glad hvis alle andre er triste?

Forfattet av: Åse Steinsland, 2010