Gjesteartikkel av: Frank-Thomas H. Andersen fra «Radio Free Your Mind»
Danske Allan Brock har klart det kunststykke å få slettet et inkassokrav mot seg fra Lindorff, ved å henvise til at han er: «Jeg Er, evig essens/energi, evig kjærlighet i en fysisk kropp», som beskrevet av I-UV.
Eier du ditt eget personnummer? Er navnet ditt egentlig ditt? Er det du eller «systemet» som sitter med den reelle makten over «din person»?
Han henviser til at han ikke er Allan Broch, siden dette navnet er påtvunget han og eies av Kirken. Han er heller ikke sitt personnummer, siden det eies av «staten».
I følge Allan er personnummeret et nummer som identifiserer han som en «statsobligasjon», og kun brukes for å innkreve skatter og avgifter og således holde han bastet og bundet i et system som han ikke kan anerkjenne.
The Uniform Commercial Code (UCC)
Som slående argumentasjon viser Allan til det internasjonalt anerkjente lovverket The Uniform Commercial Code (UCC) og grasrotbevegelsen The One People’s Public Trust (OPPT).
Han henviste også til at alle banker i den vestlige verden er filialer av Federal Reserve Bank, som på toppen av alt operer uten kontrakt fra styresmaktene i USA.
Om du nå er forvirret og ikke får dette til å henge på greip, så fortvil ikke, du er slettes ikke alene om det.
La oss først se på forkortelsene UCC og OPPT, siden de er nøkkelen til å forstå bedrageriet vi alle er utsatt for, i følge Allan Broch, og så skal jeg forsøke å dra sammen et beskrivende bilde etter hvert som artikkelen utvikler seg. Nederst i denne artikkelen finner du alle de linkene du trenger for å sette deg nøyere inn i hele sakskomplekset.
UCC
UCC – The Uniform Commercial Code.
Dette dokumentet, denne loven, ble første gang publisert i USA i 1952. Målet med UCC var å harmonisere lovverket som regulerer salg og kommersiell handel i USA, og å aktivt motvirke bruken av lover og paragrafer i utarbeidelsen av forretningsdokumenter og kontrakter.
Et annet ønske som lå bak UCC, var at bedrifter skulle kunne drive sin virksomhet uten innblanding fra advokater og lovgivere, og på den måten slippe å utarbeide omfattende og nøyaktige dokumenter mellom parter i handel og finans.
Nå virker kanskje ikke dette så avskrekkende eller ulogisk ved første øyekast, men det er verd å merke seg at ALLE nasjoner og stater i verden, på en eller annen måte plutselig ble registrert som selvstendige juridiske enheter i USA Securities and Exchange Commission (SEC).
Sagt på en litt annen måte så er nasjonen Norge en «bedrift, et AS» som er registrert i USA Securities and Exchange Commission (SEC).
Dette er vel heller ikke noe å bli oppjaget av, tenker nok de fleste av oss, for hva har vel dette med meg som person å gjøre?
Vel, når vi går litt dypere inn i hva dette betyr, så blir det klart for oss at vi også har blitt en «bedrift/ eller et «AS», en vare som det kan handles med.
Du og jeg er et registrert kommersielt foretak, som det kan handles med – eller selges, belånes og pantsettes
Fordi resultatet av denne registreringen av «bedriften» Norge, betyr at jeg og du er blitt «filialer» i denne bedriften, og at hver enkelt filial behandles som en selvstendig økonomisk enhet.
Det vil igjen si at du og jeg er et registrert kommersielt foretak, som det kan handles med – eller selges, belånes og pantsettes.
Vi har blitt en vare, en aksje i firmaet AS Norge, som andre firmaer kan «trade» med, ta pant i eller kjøpe. Du er ikke lenger et menneske – du er en finansiell filial i konsernet Norge, som er oppført i USA Securities and Exchange Commission (SEC).
The One People Public Trust (OPPT).
OPPT begynte sitt liv i 2009 da tre kolleger med erfaring fra bank, handel og finans, kom sammen for å gjøre en undersøkelse og lage en rapport om; svindel med lån i Verdensbanken (-conducted an investigation into loan fraud at the World Bank).
Denne undersøkelsen fastslo at ingen lån virkelige noensinne var blitt gitt/laget, selv om pengene som var gitt ut som lån, var virkelige og således lovlige.De mente at det ikke var noen virkelige verdier i andre enden av lånene, og at lånene baserer seg på verdier som er skapt av en intrikat system av banker, kooperasjoner og internasjonale selskaper, som er sveiset sammen i blant annet UCC.
Logo OPPT
Som en følge av denne undersøkelsen og tilhørende rapporten, kom flere mennesker sammen i et nettverk, og skapte OPPT. Formålet med OPPT ble blant annet å gå til kamp mot systemet av banker, kooperasjoner og internasjonale finansselskaper, som OPPT mener holder hele menneskeheten som finansielle slaver, og som sitt fremste våpen i denne kampen ville OPPT bruke finans tungvekteren UCC.
OPPT brukte 4 år på denne kampen, og de brukte de virkemidlene som finansverden bruker – tunge juridiske dokumenter med liten skrift og mange flott juridiske ord.
OPPT ble startet i mars 2009, og OPPT oppløste seg selv i mars 2013. De hadde da oppnådd sitt mål med å få sitt krav offisielt registrert i UCC.
Veldig forenklet kan vi si at det OPPT greide å gjøre i 2012, var å få registrert i UCC at hvert enkelt menneske på denne jord er unike skapninger, selvstendige individer, som i sin essens ikke tilhører en organisasjon eller en nasjon.
OPPT sendte inn et krav, et tillegg til UCC der de sier at det er ingen som står mellom det enkelte menneske og «Gud», og at vi alle er skapt i «Guds» bilde og at vi er evig lys, evig ånd og evig selvstendig. Dette ble skrevet på en juridisk riktig måte, i hennhold til UCC standard for tilføyelser og lovendringer i UCC systemet.
Hvert enkelt menneske på denne jord er unike skapninger, selvstendige individer, som i sin essens ikke tilhører en organisasjon eller en nasjon.
Alle som er medlem av UCC har en tidsfrist til å komme med motsigelser, og komme med bevis som bestrider lovendringer og nye lovforslag – og siden ingen av «medlemmene» i UCC kom med motstridene informasjon mot OPPT sitt dokument, OPPT sin påstand, så ble dette vedtatt og godkjent som en UCC lov.
Altså er det slik at det genitrekket som OPPT greide i 2012, var å få oss registrert og godkjent som selvstendige individer, uten noen mellommenn mellom oss og «Skapelsen».
Dette er en juridisk spissfindighet som for hver enkelt av oss ikke har noen betydning i det daglige livet vi lever, men som har altoverskyggende betydning i den juridiske, finansielle verden som styrer etter det før så utilgjengelige UCC dokumentet.
OPPT fikk med denne lovendringen i UCC, skapt juridisk finansiell frihet for hvert eneste levende menneske på denne planeten, og ingen – hverken bedrifter, organisasjoner, kirker eller stater «eier» oss som individer.
Vi er evig energi, vi er kjærlighet, vi er kjøtt og blod – det er dette vi er, og ikke handelsvarer som andre kan berike seg på!
Det er på denne måten at Allan Broch, og flere med han, nå begynner å bestride de krav og de lån som vi er forankret til. Det er med denne lovendringen i hånd at mennesker verden over begynner å reise seg og stille spørsmål om UCC, finansverden, statsgjeld, skattesystemet og alt annet som vi uvitende har blitt med på, og som helt uten vår viten og vilje har blitt en del av vår struktur og kultur.
OPPT
I dette bildet som jeg nå forsøker å tegne, så kan vi se OPPT og UCC som to ytterpunkter i kampen om enkeltmenneskets frihet. UCC har sin egen forståelse om hva som skal til for at verden skal fungere slik de ser det best, og OPPT har igjen si forståelse av hva som skal til for at verden skal fungere slik de ser det best.
For meg og deg i hverdagen vår, har vel ingen av disse to ytterpunktene særlig verdi, fordi verden går nå slik den gjør og vi er en del av verden og føler ikke at vi trenger å gjøre noe med tingenes tilstand, eller vi føler at vi ikke makter å gjøre noe.
«Hva kan lille meg gjøre ?»
Sannheten er at det er noe vi kan gjøre som aktive og beviste borgere i denne verden. Det første vi må gjøre er å forsøke å forstå noen grunnleggende koder, noen grunnlegende systemer og igangsettende virkemidler som eksisterer i verden, i den vestlige verden spesielt, og det er finansielle strukturer.
I et intervju på Radio Free Your Mind, synliggjør Allan Broch en finansiell struktur som binder alle banker i den vestlige verden sammen, og under vingene til Federal Reserve Bank i USA, som driver sin virksomhet uten kontrakt fra regjeringen og styresmaktene i landet.
La oss se litt på bank og finans strukturer i verden, for bedre å kunne forstå hvordan de henger sammen, og hvordan vi som enkeltmennesker er en registrert «vare», en verdi som det kan handles med.
Banker og lån
Litt om bankstrukturer og Sentralbanker.
La oss begynne i Norge, i en vanlig bank der du er kunde og hvor du har dine kontoer, og hvor du har en saksbehandler. La oss si at du er kunde i den største privatbanken i Norge – DNB.
Når du går inn i din DNB bank og snakker med din kundebehandler om å ta opp et lån, så tenker ikke du på at de finansene du søker å skaffe deg, er en del av et finanssystem som spinner over hele verden og ender opp i USA og Basel i Sveits. Du har ikke bruk for å vite det, og ikke har den vanlige mann eller kvinne mulighet til å sette seg inn i og forstå alle de juridiske dokumentene som ligger til grunn for de pengene du til slutt får på din konto.
Det du kanskje vet og forstår, er at alle banker i Norge er knyttet til Norges Bank. De putter penger inn i Norges Bank og låner penger fra Norges bank. Alle banker i Norge er handelspartnere i Norges Bank, som er Norges Nasjonalbank, altså banken til Staten Norge – AS Norge.
Det må legges til at Norges Bank selvfølgelig har mange flere oppgaver enn å låne ut penger og ta imot innskudd fra andre banker, så ikke se på dette som uttømmende informasjon om Norges Bank eller andre nasjonalbanker, men som en del av en større beskrivelse.
Slik er det også i 55 andre vestlige land, der alle regionale banker er knyttet til den respektive nasjonale banken. De handler med nasjonalbanken, de får lån fra nasjonalbanken og de får retningslinjer for finans og handel fra nasjonalbanken.
BIS hovedkontor
The Bank for International Settlements (BIS).
Så er det slik at nasjonalbankene i disse 55 landene er medlemmer og medeiere i noe som heter The Bank for International Settlements (BIS) Den Internasjonale Oppgjørsbanken, som er nasjonalbankene sin egen bank
BIS ble grunnlagt i 1930, i Basel i Sveits. Og pr. mars 2006 hadde 55 sentralbanker verden over aksjer i BIS, og på den måten er de medeiere i BIS.
BIS hadde i 2006 en forvaltningskapital på 221 billioner dollar, som de bruker etter de retningslinjer som medeierne gir, og som medeierne deler overskuddet av. Og skulle BIS gå med tap, så må dette tapet dekkes av de med-eiende sentralbankene, og noen privatpersoner som også er medeiere. Disse privatpersonene og deres selskaper får selvfølgelig også del av overskuddet.
På toppen i BIS hierarkiet finner vi The BIS Board of Directors, som består av 15 medlemmer. 6 av disse er faste medlemmer, og de er Sentralbank Sjefene i landene: Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia (UK) og USA. Sentralbank Sjefer fra 9 andre medlemsland utgjør de andre medlemmene av styret.
Det er også verd å merke seg at Styrelederen i Board of Governors of the Federal Reserve System i USA og Presidenten i Federal Reserve Bank of New York, har vært medlemmer i Board of Directors of the BIS siden 1994.
Federal Bank bygning i Boston
Federal Reserve Bank (FRB).
FRB ble etablert i 1913, som en siste skanse for å hindre at private banker skulle gå konkurs. FRB var «den siste lånegiver» som bankene kunne henvende seg til for å få lån, slik at de ikke gikk dukken og kundene som hadde innskudd i privatbankene tapte pengene sine.
Mandatet til FRB var den gangen, og er fortsatt i dag; å holde det private bank systemet intakt. Dette betyr at de skal holde intakt det mest verdifulle i banksystemet, nemlig det å ha monopol på å skape den nasjonale pengemengden (-a monopoly on creating the national money supply).
FRB System består av 12 FRB banker, spredd over USA. En av disse bankene er Federal Reserve Bank of New York, som er den internasjonale linken i FRB systemet. Og det er viktig å notere seg at FRB ikke er en statseid bank, men en privateid bank, med fullmakt til å trykke penger.
Og det er litt oppsiktsvekkende at FRB sin 100 års kontrakt med styresmaktene i USA, om å trykke pengesedler og holde banksystemet intakt, utløp den 23/12 / 2013 og de har ikke fått den fornyet, i følge Allan Broch.
Sentralbankene, The Bank for International Settlements og The Uniform Commercial Code.
Det som gjør alle disse bankene og systemene så sterke og samkjørte, er at de alle er kompiser med hverandre. De lærer av hverandre og utveksler informasjon, strategi og kunnskap, i svært lukkede rom. Og siden den vestlige verden er kapitalistisk orientert, så er det ikke den eneste ting disse finans institusjonene ikke er involvert i, og til dels har kontroll over.
Så når du sitter med din kunderådgiver i din bank og forbereder deg til å ta opp et lån, eller utføre andre låne og finanstjenester, så kan alt bakenfor din saksbehandlers tastetrykk på sin datamaskin, linkes helt til eierne av The Bank for International Settelments i Sveits, og på en intrikat måte via Federal Reserve Bank of New York.
The Uniform Commercial Code (UCC)
Årsaken til dette er at hele det finansielle systemet har UCC som sitt kjernedokument. Det vil si at:
All handel med finans styres av UCC og alle banker og finansinstitusjoner har UCC som «lovgiver».
Og når vi i tillegg forstår at alle personer, organisasjoner, land og stater i den vestlige verden også er registrert i UCC, så forstår vi at de som styrer UCC også i realiteten styrer verden.
Da blir det neste spørsmålet vi må belyse: Hvem styrer UCC. Hvem tar vare på UCC reglementet og lovverket?
Nå skal jeg ikke bruke mye spalteplass på å belyse det spørsmålet, fordi jeg ikke driver med bevisførsel i denne artikkelen, men heller beskriver et bilde og forsøker å trekke en rød tråd gjennom denne jungelen av internasjonale finansenigheter og virkemidler som påvirker hverdagsmennesket mer en vi kanskje tror.
Som jeg før har skrevet, så ble UCC første gang publisert i USA i 1952. Og det dokumentet som da ble anerkjent og vedtatt, er grunnsteinen i UCC. Men siden den gang så har det kommet til et vell av nye bestemmelser og regler, så UCC slik den fremstår i dag, får den originale UCC til å virke som et lite notis.
Den måten som nye bestemmelser og regler blir tatt inn i UCC på, er ved at noen skriver inn til UCC, på en forhåndsbestemt og kontrollert måte, og kommer med forslag til endring/tilføying i UCC lovverket.
Du og jeg er et registrert kommersielt foretak, som det kan handles med – eller selges, belånes og pantsettes.
Om noen som styrer etter UCC lovverket ikke har noen motstridene argumenter mot det nye som kommer, eller på en egen UCC måte kan motbevise det nye som kommer, så blir den nye loven/regelen vedtatt, og således blir den gjeldende for alle som er med i UCC – det vil si hele den vestlige verden.
Alle som er registrert i UCC med sitt eget nummer, sin adresse og sin virksomhet, er med i UCC. Alle bedrifter med tilhørende avdelinger og personer som er knyttet til disse virksomhetene ved sitt nummer er også regulert av UCC.
Og siden du som er kunde i DNB er registrert med ditt personnummer i DNB, så er også du knyttet til UCC. Dette gjelder selvfølgelig alle andre finansinstitusjoner også – DNB er kun eksempelet i denne artikkelen.
Og så er jo også Den Norske Bank, og alle andre vestlige sentralbanker registrert i UCC, og gjennom The Bank for International Settelments, er sentralbankene en «storforbruker» av UCC lovverket og medfølgende retningslinjer for finans og handel.
La oss nå se litt mer på dette bildet som Allan Broch har lagt for dagen, og bevege oss tilbake til Julius Cæsar sin tid.
UCC kan spores tilbake til Julius Caesar.
Julius Cæsar, maritim handelslov og mamma.
Forløperen til UCC kan spores helt tilbake til Julius Cæsar sin tid. I følge Allan Broch var Julius Cæsar lei av å skulle forholde seg til alle de forskjellige landene sin grunnlov, når man skulle handle med varene som skipene brakte i land.
Dette var på Julius Cæsar tid en maritim lov, som i løpet av tiden har blitt til en overbyggende lov for alle landene i den vestlige verden, og alle land som handler med den vestlige verden.
Julius Cæsar opprettet denne handelsloven, som senere har blitt til UCC. Men det Julius Cæsar også gjorde, var å samle alle borgerne under denne loven.
1 person i ett land utgjør 1 verdi, og jo flere innbyggere i et land, jo større verdigrunnlag har landet.
Det norske arbeiderpartis kriseprogram fra 1933, kan leses på Arbarks nettsider.
Så beveger vi oss til 1933, året da både Norge og Danmark gikk konkurs. Og for at statsmaktene, landene Norge og Danmark skulle kunne låne penger til den «daglige» driften av landene, var de nødt til å bruke den menneskelige ressurs i landene som en garanti ovenfor bankene, for at de skulle få låne penger av bankene. Husk at 1 person er lik 1 verdi i dette bildet.
Og i 1952 ble UCC innført som et felles handelsregister/lovverk/reglement, hvor våre fødsels og personnummer ble lagt inn som obligasjoner i UCC, slik at det kunne lånes penger med oss som «garantist».
Allan Broch påpeker her at dette er blitt gjort uten vår viten eller godkjenning, og således er vi blitt fanget inn i et finansielt system, uten at vi har hatt mulighet til å si vår mening eller motsette oss at vi har blitt en handelsvare.
Og Allan tegner et bilde på hvordan vi som mennesker blir sidestilt med et handelsskip. Et skip med last og en mor med barn, er det samme i dette bildet. Skipet er lastet med varer, og mor er lastet med barn.
Når skipet legges til kai, så skal lasten telles, veies, måles og registreres – og gis en verdi, som så blir en del av landets totale verdi. Varene er registrert inn i landet, og skipet som leverte varene får sin betaling som følge av denne registreringen, dette lastedokumentet.
Når en mor føder, skal lasten – barnet eller barna, telles, veies, måles og registreres – og barna blir registrert som et tilskudd til nasjonen, altså en menneskelig ressurs, en verdi for landet.
En fødselsattest – eller lastedokument.
Vår fødselsattest med tilhørende personnummer blir det samme som et lastedokument, og vi blir til en aktiv verdi for landet fordi vi betaler skatt – Ett personnummer er lik 1 potensiell skattebetaler.
En nasjons grunnkapital er lik det antallet skattebetalere som tilhører landet. En nasjons verdier i form av handelsvarer som blir produsert og eventuelle naturressurser som landet har, er «sovende» ressurser. Det må mennesker/skattebetalere til for å skape verdier ut av en nasjons materielle resurser.
Det er vi som enkeltindivider som er «aksjekapitalen» i et land, og ikke naturressurser eller handelsvarer som kan bli skapt, det er varer som «AS´et» kan produsere.
Kirken, Paven og Vatikanet.
Etter at denne OPPT- registreringen om at vi er evig energi, kjøtt og blod, ble inntatt og vedtatt i UCC i 2012, observerer Vatikanet at hele deres grunnlag har falt til jorden, fordi UCC er en Romersk lov som ble iscenesatt av Cæsar og således linket direkte til Vatikanet, i følge Allan Broch.
Hele Vatikanets fundament forsvinner, siden det nå ikke er noen mellommann mellom meg og deg og «Gud».
Hele Vatikanets fundament forsvinner, siden det nå ikke er noen mellommann mellom meg og deg og «Gud». Og i det historiske perspektivet har denne mellommannen vært Paven, som den øverste leder for alle verdens kristne og den eneste jordiske personene som har en direkte link til «Gud».
Så kan du jo selvsagt si at du som person ikke har noe med Vatikanet og Paven å gjøre, men det har du slik Allan Broch beskriver det.
For ditt navn er ikke ditt, sett i et historisk perspektiv. Ditt navn er godkjent, registrert og eid av kirken, som inntil nylig var en del av Staten Norge. Og kirken, den Norske Kirke og alle andre kristne kirker i verden står under Vatikanet og Paven, som er «Holy Father» for alle mennesker på denne jord som er registrert i en kristen kirke sin «kirkebok» – enten du liker det eller ikke.
Dine foreldre kunne ikke bare kalle deg hva som helst, det skulle godkjennes av Kirken og være «Kroneregistrert» i kirkens og Kongens register. Det er kun i «moderne» tid at det har blitt gitt anledning til selv å endre og velge sitt navn, og det kan heller ikke gjøres uten å følge gitte retningslinjer for navne-endring.
Så i dette perspektivet så eier ikke du ditt eget navn. Det gjør heller ikke dine foreldre, eller staten for den saks skyld. Du får lov til å hete det du heter, fordi Kirken, med link helt til Pavestolen, har godkjent at du kan hete det du heter, og du må søke om lov til å endre ditt navn.
Historisk sett, og ikke så veldig lang tilbake i vår felles kristne menneske historie, så er du eid av Kongen som en av Kongens undersåtter, siden Kongen eier landet. Kongen er innsatt og kronet av Kirken, som også eier Kongens navn på lik linje med ditt navn, og den høyeste maktperson på planeten er Paven, som er Guds sendebud på denne jorden, i påvente av Jesu tilbakekomst og dom over levende og døde. Slik er det og slik har det alltid vært.
Så inntil nylig kan vi si at Staten eier din person, gjennom ditt personnummer som de utsteder, og Kirken eier din sjel gjennom å godkjenne og gi deg ditt navn.
Pave Frans
Men så i februar 2013 skjer det noe som må kalles en revolusjon i menneske hierarkiets historie. Pave Benedikt går av, med et forbehold om å søke immunitet, og i følge Allan Broch sitt syn så har Vatikanet siden dag en begått overtramp mot menneskerettighetene våre, gjennom utøvelsen av sin makt, som de har påstått var Guds vilje på jorden.
Og som Allan legger til, så er det ingen grunn til å søke immunitet om du ikke har gjort noe galt.
Men pave Frans som ble pave etter Benedikte, opphever den 13. juli 2013 all immunitet for alle mennesker på hele jorden, helt opp til han selv og sine forgjengere.
Og på denne måten ansvarliggjør pave Frans oss alle sammen for alle de handlingene vi måtte gjøre, og ingen kan gjemme seg bak et verv, en organisasjon eller en Pavestol – heller ikke Pave Frans som den sittende paven og Vatikanets høyeste makt, har immunitet mot noe som helst.
Det som egentlig skjer om vi tar et stor perspektiv på det, er at ved opphevelsen av denne immuniteten, så kan ingen gjemme seg bak noe og vi er alle selvstendige ansvarlige individer, og Pave Frans har fjernet seg selv som mellomleddet mellom Gud og mennesket.
Paven og den kristne verdens overhode ikke lenger eier ansvaret for dine handlinger.
Ved å fjerne all immunitet for oss alle, Konge og bonde, så sier Pave Frans at du og jeg har selv direkte ansvar ovenfor Gud, og at han som Pave og den kristne verdens overhode ikke lenger eier ansvaret for dine handlinger.
I et stat-makt -kirke-person perspektiv så kan det sies at vi nå er blitt fri.
Vi er ikke lengre underlagt Pavestolen i Roma, og vi må selv stå til ansvar for våre handlinger. Og uten at jeg skal gå inn i teologiske diskusjoner og spissfindigheter, så blir det for meg ganske klart at det å be Presten og Kirken om syndsforlatelse – og så få den syndsforlatelsen, ikke lenger har noen verdi, ut over den tradisjonelle verdien av slike skrifte -og tilgivelse ritualer.
Allan Broch
Trådene nøstes sammen.
Så det er denne selvstendige friheten og dette selvstendige ansvaret som Allan Broch bruker i sin korrespondanse med inkassoselskapet Lindorff, når han bestrider denne saken mot han som han mener er svindel og bedrag. Det var jo dette urimelige kravet på kr. 50.000,- som fikk snøballen til å begynne å rulle for Allan Broch.
Han ansvarliggjør saksbehandlerne og lederen i selskapet, og sier med UCC og OPPT dokumentene i sin hånd, at de begår et overtramp mot han – og at de som selvstendige ansvarliggjorte individer har ansvaret for den smerte og belastning de påfører han, ved å innkreve et beløp som Allan ikke anerkjenner legaliteten av.
Han presenterer også en «prisliste» som viser hva de forskjellige overtrampene og krenkelsene kommer til å koste selskapet Lindorff, om de fortsetter å krenke hans guddommelige person, på samme måte som et selskap forteller deg hva det vil koste deg å misligholder din avtale med dem.
Slik jeg som intervjuer for Radio Free Your Mind forstår dette, så viser Allan til alle disse lysskye koblingene i den verdens omspennende finansielle strukturen, når han benekter kravet fra Lindorff.
Han viser til at FRB ikke lenger har gyldig kontrakt med staten USA, men at de likevel fortsetter sin virksomhet og trykker penger og aktivt påvirker verdensøkonomien, selv om de er en privatbank uten legitim kontrakt.
Pave Francis
Allan viser også til Pave-dekretet hvor alle mennesker er selvstendige ansvarlige individer, og at ingen over hodet har immunitet fra noe som helst, uansett hvor lang inn eller opp i et system de befinner seg.
Allan Broch påberoper seg sin nå Guddommelige rett til å definere seg selv som Guds barn, og at ingen, hverken stat, kirke eller kooperasjon har makt over han, eller kan diktere hans gjøren og laden.
Når Allan sender rekommandert brev til Lindorff sin øverste sjef i Norge, til denne personen sin privat adresse og ansvarliggjør denne personen, så blir det tydelig at Allan ikke godtar at noen gjemmer seg bak et verv eller en organisasjon og påfører han skade og belastning ved å true med rettssak for et pengekrav som Allan ikke vedkjenner seg.
Det bildet som Allan Broch tegner i intervjuet, er så intrikat og så komplekst at du nesten må være finans jurist for å skjønne det, og det er heller ikke så rart siden det bakenforliggende sakskomplekset som vi alle er styrt av, nettopp er blitt utarbeidet av finans jurister gjennom en årrekke i vår moderne tid, og kan spores helt tilbake til Julius Cæsar og verdens til nå mektigste organisasjon – Vatikanet.
Logo Radio Free Your Mind.
Ettertanke.
Som enkeltmenneske, redaktør for Radio Free Your Mind og intervjuer av Allan Broch, har mitt mål med denne artikkelen og intervjuet vært å forsøke å få en forståelse for hva Allan egentlig forsøker å belyse, gjennom den radikale handlingen det er å sette seg til motverge når pengemakten banker på døren.
Jeg brukte ganske lang tid på å tenke om dette sakskomplekset var noe jeg som redaktør kunne ta i, uten å bli stemplet som konspiratorisk, og jeg brukte tid på å forsøke å få en forståelse for det Allan delte på sin Facebook side og på sin hjemmeside.
Her jeg sitter i dag, så forstår jeg ikke alt det som Allan og han likemenn og kvinner forstår. Til det er dette alt for komplekst i forhold til den tiden jeg har brukt.
Men gjennom å intervjue Allan, lese litt mer i de dokumentene som han legger for dagen, og ikke minst gjennom å skrive denne artikkelen for Numerologen, så har jeg fått en dypere forståelse for at dette er viktig for meg som enkelt individ.
Det viktigste for meg, som er levende opptatt av personlig utvikling og åndelig søken, er at vi alle nå er helt selvstendige individer, sett i lys av det Allan beskriver om både Kirke, Stat og kooperasjon.
Vi er alle ansvarlige for våre handlinger og kan ikke lenger påberope oss en høyere makt´s beskyttelse, enten denne makten er Gud eller sjefen i firmaet.
Vi er alle ansvarlige for våre handlinger og kan ikke lenger påberope oss en høyere makt´s beskyttelse, enten denne makten er Gud eller sjefen i firmaet.
Og likeledes kan heller ingen sjef i et firma påberope seg beskyttelse gjennom å vise til at han eller hun kun handler etter vedtak fra styret i firmaet – og styret kan heller ikke si at vi handler på vegne av aksjeeierne.
Summen av disse mekanikkene og disse endringene som har blitt gjort av mange mennesker, i sær OPPT og faktisk Pave Fransis, er at vi alle blir oppfordret til å feie for egen dør og ta fullstendig ansvar for våre egne liv, våre handlinger, holdninger og vårt «output» i verden – vår egen personlige Guddommelige utstråling i menneskeheten på denne jorden.
Det er noen grunnleggende lover og regler, som før har vært mer eller mindre skjult for oss, som nå har kommet ut i lyset. Og som alle eventyr forteller oss, så tåler ikke trollene lys, da sprekker de eller blir til stein. Og jeg oppfordrer alle lesere som ønsker en dypere forståelse enn det som blir belyst i denne artikkelen, om å sette seg inn i dokumentasjonene som Allan har samlet.
UCC komplekset, handelsavtaler som binder oss, religiøse doktriner som eier oss og intrikate finansavtaler som gjør oss til slaver, er alle troll som nå står i fare for å måtte ta skrittet helt ut i lyset.
Vi er friere enn vi tror.
Nå når Allan Broch og flere med han verden over, har kastet lys på inngangen til disse trollhulene, så er det opp til hver enkelt av oss å fortsette denne «disclosure» jobben med å avsløre svik og bindinger i egne liv, og på den måten ta fullstendig ansvar for oss selv i denne spennende, men krevende tiden som menneskeheten befinner seg i.
Jeg håper denne artikkelen og intervjuet på Radio Free Your Mind, vil gjøre deg litt klokere og enda mer lysten på å tilegne deg den informasjonene som du trenger for å gjenskape deg selv som evig lys, evig sannhet og evig kjærlighet – for det er det du må gjøre, om vi sammen skal skape noe bedre enn det vi ufrivillig har blitt ført inn i, ved å bli født på denne jorden.
Og la det være klinkende klart: Vi er selvstendige mennesker og ikke en vare, så la oss oppføre oss som det, og ta tilbake det selvstendige ansvaret vi har for å skape våre egne liv uten at det skal gå på bekostning av andre selvstendige mennesker.
Takk til Allan Broch for innspill i skriveprosessen og for engasjerende intervjuer. Og takk til Åse Steinsland for oppfordringen om å skrive denne artikkelen, og for god veiledning og støtte underveis.
Forfattet av: Frank-Thomas Andersen, redaktør hos «Radio Free your Mind»
