Den kollektive tillit til eksterne autoriteter er dypt forankret i den menneskelige psyke, og vi har veldig lang erfaring med å gi fra oss vår kraft og stole blindt på autoriteter.
Fortsatt tror de fleste at kunnskap kun kan oppnås via skoler, institusjoner og det mentale sinn.
«De siste tiårene, under Gro og Jens, kan det se ut som om produksjonsverd er blitt viktigere enn menneskeverd, sosialøkonomi viktigere enn sosialmedisin», skriver Per Fugelli.
Denne prosessen har vel pågått lengre enn de siste tiårene, men systemets grådighet er blitt mer synlig de siste tiårene.
I et system som ikke legger vekt på det individuelle menneskets iboende potensiale og vekst, er det lett å manipulere mennesker inn i en «sovende» tilstand av konkurranse og frykt og ”tappe” individet for kraft.
Ideen om at menneskelig utvikling må skje fra ”utsiden” er i stor grad allment akseptert. Vi vet ikke om noe annet.
Skoler programmerer kunnskap, regjeringer, politiske partier programmerer regler, religioner programmerer moral og tro og TV tar seg av resten.
Den eneste makt systemet har over oss er makten vi gir dem. Akkurat som foreldre bør gi slipp på sine barn når de nærmer seg voksenalder, bør vi vurdere vår frigjøring fra dette systemet.
Når samfunnet begynner å verdsette, forstå og akseptere den menneskelige ånd og individets iboende kreative natur, vil den nødvendige intellektuelle og følelsesmessige energien flyte fritt, og samfunnet ”vokser” som et resultat av dette.
Vi lever i et samfunn som mer og mer avviser geniale individuelle bidrag, for å opprettholde status quo. Menneskelige grupperinger som ikke tilbyr menneskelig frihet, mening og kreativitet kan ikke lykkes på sikt.
Jo mer man aksepterer ansvar for eget liv, gir opp offerrollen og frigjør tankemønstre av maktesløshet, jo mer betydningsfullt og meningsfylt blir livet.
Hva kan vi lære av historien? Land som har hatt behov for fysisk og psykisk kontrollere sine medlemmer har mislykkes. Slike kontrollerende samfunn styrtes, og historien gjentar seg.
Det finnes intet samfunn uten enkeltindividet, deg.
Vekst i et samfunn kommer fra enkeltindividenes bidrag. Vi står ansikt til ansikt med vårt eget skaperverk. Det er opp til oss frie sjeler å bestemme hvordan vi skal løse motsetningene i 3D på det jordiske nivå.
Vi må sortere og se gjennom hvilke begreper og oppfatninger vi har om livet. Vi må forplikte oss til å søke nye veier og avvise alt som begrenser sjelen.
Dette vil kreve nytenkning innenfor filosofi, politikk, biologi, økonomi, sosiale og religiøse overbevisninger. Rett og slett en helt ny bevissthet om hva livet egentlig er.
Jeg tror alle har en indre veileder som holder oss på den kurs den enkelte har valgt for å vokse og utvikle sin åndelighet og kreativitet.
Å komme i kontakt med denne veilederen skjer ofte via efleksjon og meditasjon eller ved at man tar seg tid til å kjenne etter hva man egentlig føler og lytter til samvittighetens stemme. La sjelens stemme få komme på banen. Først da kan man høste fordelene ved å være i flyt.
Programmeringen av den kollektive sjel har foregått over lang tid og har ført til at de fleste mennesker faktisk TROR vi er dualistiske vesener, og at polaritet er en naturlig del av livet.
Vanskelighetene i vår verden oppstår nettopp på grunn av illusjonen om dualisme og atskilthet. (Lys/mørke, mann/kvinne, kristne/muslimer, krig/fred, venstre/ høyre, osv.)
Dette er faktisk feilprogrammering, du er lurt til å tro på 2-enigheten i deg selv i stedet 3-enigheten. Den 3. og åndelige delen har kirken vært så grei å ta seg av.
Det er da lett å lures til å tenke dualistisk og tro at man må velge enten det ene eller det andre, men det er dette dualistiske trossystemet og bedraget som må transenderes.
Systemets svakheter er allerede avslørt, i likhet med de enorme rikdommene til dem på toppen som har forvaltet pengene og ødslet rikdommen på seg og sine utvalgte.
Faktum er at vår nåværende økonomiske modell nærmer seg raskt en avslutning. Vår kollektive opphopning av gjeld kan aldri bli tilbakebetalt.
Systemet beskyttes fortsatt for enhver pris, men systemet har snart spilt ut sin rolle, og vi må finne en erstatning. Vi må ha en økonomisk modell som gir alle mennesker like fordeler.
Vi kom hit for å lære om den frie vilje.
Hver enkelt sjel stilles hele tiden ansikt til ansikt med valget mellom mørket og lyset, godt og ondt. Vi kom hit for å oppleve livet i dualismens verden, for så å frigjøre oss fra dette og fortsette oppover lysets og sjelens spiral.
Verden trenger forståelse for hvordan vi skal få sinn, kropp og ånd gjenforent, og hvordan man kan gjenopprette den interne veilederen. En slik endring vil åpne opp for uante muligheter, og vil gi et kvantesprang i vår kollektive utvikling og vil være det som til slutt frigjør oss.
Det ligger også kodet inn i vårt kollektive tankefelt masse skyldfølelse knyttet til oppførsel som sees på som upassende i forhold til gitte doktriner vi har blitt hjernevasket med. Samtidig er det ofte slik at den fordømte oppførselen er perfekt i skaperens øye.
Når det mentale sinn hele tiden overprøver intuisjon og sjel, skaper dette en konflikt og negative følelser hos mennesker som igjen skaper depresjoner.
Vi beroliger de negative følelsene og holder dem innenfor reglene, ritualene og ”kontrollørenes tolkning”, og forblir i en tilstand hvor vi trenger ekstern hjelp og veiledning. Vi må ut at dette selvfordervende systemet for å finne veien mot opplysning og nestekjærlighet.
Eksisterende lover og direktiver
Vi må først se på og forstå hvordan mennesker fungerer innenfor eksisterende lover og direktiver, fordi nye strategier for aksept, utvikling, og samarbeid vil bli hindret av eksisterende direktiver om vi skal la oss fortsatt styre av impulser basert på konkurranse og frykt.
Frem til nå har revolusjonerende ideer innenfor for eksempel kristendommen eller kommunismen kommet til kort og sviktet fordi enkeltindividet underveis gav fra seg kontrollen til byråkratiske systemer.
Våre sosiale strukturer er bygget på feilinformasjon om hva mennesket egentlig er, og derfor kan de ikke fungere på sikt.
Systemene vi har levd etter betrakter mennesket som egoistiske vesener, og har ikke tatt i med i betraktning noe så optimistisk som at mennesket er et åndelig vesen. Vitenskapen ser på universet som en ”maskin” som livet oppstod fra etter en stor kosmisk ulykke de kaller big-bang.
De ser på kun den fysiske biten, uten å ta hensyn til sjelen og dens intensjon. Dette har ført til at forskere også i stor grad ser på mennesker som ”maskiner” hvis eneste formål er å overleve.
Vi må akseptere at vi fortsatt lever i en mannsdominert patriarkalsk verden hvor mennesket blir sett på som ukontrollerbart. Evolusjonsteorien er basert på at ”den sterkeste overlever”.
Forskere er våre nye ”høyesteprester” og har stor innflytelse samtidig som de religiøse institusjonene øser på med sine fordømmende dogmatiske prinsipper som tar utgangspunkt i at mennesket er ”ondt” av natur.
Vi har gitt fra oss vår personlige kraft til politikere, partier, kirker og prester som har villedet oss til å tro at uten deres religiøse direktiver og lover ville vi ha blitt ”villmenn” igjen.
Dette er grunnen til at lover og advokater har fått så stor plass i den industrialiserte verden. Dagens samfunn er basert på at uten lover (både religiøse og sekulære), ville vi slått hverandre i hjel.
Lovene og strukturene vi har bygget vårt samfunn etter, er basert på vitenskapelig og religiøs kunnskap, men er egentlig uten iboende åndelig veiledning. Strukturene i vår verden bygger blant annet på det gamle testamentets 10 bud.
Et slikt verdensbilde separerer og opprettholder avstand mellom Skaperen og dens skapelse (oss). Vår vestlige sivilisasjon har satt rekord i barbarisk oppførsel mot seg selv og andre ikke-vestlige samfunn.
Vi går i kirken og lærer at vi skal elske vår neste, for så å slakte dem i neste øyeblikk. Denne oppførselen gjenspeiler mangelen på respekt vi har for oss selv.
Vi trenger nye globale direktiver som inkluderer ”sjelen”
I sterk kontrast til dette har det skjedd en ”åndelig oppvåkning” verden over. En ny moderne åndelighet som fokuserer på individet og sjelens kraft. Den nye åndeligheten ser ut til å svare mer til menneskers behov for mening og sammenheng, uten behov for ritualer og fordømmende grådige mellommenn.
Selv om mange kreative, åndelig inspirerte ideer finnes i vår kollektive bevissthetfelt, har det ikke vært noen tydelige direktiver som inkluderer åndelighet, og hvordan man skal lytte til sjelens subtile språk.
Hvis omtanke for hverandre var det styrende prinsipp, ville de fleste lover vi styres av i dag være unødvendig.
Vi lever midt i et slags pyramidespill. I en pyramide befinner dessverre de fleste av oss på bunnen. Vi ingen under oss å ta fra, så vi stjeler fra hverandre.
Maktmennesker i tjeneste for seg selv og sine tror at når de har fått nok tyngde, så kommer man høyere opp pyramiden. Denne prosessen fortsetter til man er på toppen av maktpyramiden – hvor disse garantert vil oppleve å miste alt igjen.
Dette er det store bedraget. De er grådig og blir lovet gull og grønne skoger. Problemet er at det alltid finnes «noe» over. Det finnes alltid høyere nivåer og dimensjoner, uansett hvor høyt oppe man tror man er i sitt ”ego”. Et åndelig våkent menneske vet at det ikke finnes konkurranse. Et våkent menneske vet alle er unike og har sine gaver med til verden.
Det blir stadig laget nye lover for å kontrollere og konservere våre åndelige impulser. Vi har fått et samfunn med begrensede muligheter, et samfunn som tvinger oss til å konkurrere – i stedet for å legge til rette for den medfødte samarbeidende impuls.
Det er enkelt å gjennomskue at vi er på villspor, for de fleste av de samfunn som eksisterer i dag med «lover» som dominerer over frihetsprinsippene, har opplevd forverring.
I samfunn som oppmuntrer til mer kontroll og mindre frihet, har individet mistet respekten for sine ledere. Lederne i vårt norske samfunn har blitt mer og mer antidemokratisk, korrupt og elitepreget og står fjernere og fjernere fra folk flest. Avsløringer om korrupsjon mm. kommer som perler på en snor.
Over hele planeten blir mennesker presset til å tenke selv.
Verdens ledere har lenge visst at mennesker er mektige og sammensatte vesener. Hvorfor gir ikke våre ledere kunnskap om viktige ting som styrker mennesket og livet på jorden? Fordi de vet at når mennesker holder sammen så har de tapt.
Teknikken med å produsere krig og skape et falsk fiendebilde er et eldgammelt knep som blir brukt for å få mennesker ned på frekvens ved å fremkalle frykt, skape ustabilitet for å skape mer dualitet for slik å kunne fortsette sitt splitt- og hersk spill.
Mullah Krekar gjør f.eks. en god jobb i dette henseende, godt dekket av media og godt betalt av den norske stat. Uansett, vi er alle med på å påvirke tilværelsen med våre tanker og handlinger – eller ikke handlinger.
Du er delaktig
Vi har alle en komfortsone hvor vi føler oss trygg i livets opp- og nedturer, men svært mange er for fanget i denne sonen som dessverre hindrer åndelig vekst og utvikling.
Å akseptere egen delaktighet og prøve å forbedre verden er mildt sagt en formidabel oppgave.
Men – det er viktig å huske på at SAMMEN er vi sterke – fordi det er VI som er staten – og dermed er det VI som har makten.
Virkeligheten kan være vanskelig, og makt kan være vanskelig. Problemet er at makt ikke kan unngås.
Forestill deg en verden der alle foreldre, ektefeller, venner, lærere, forretningsmenn- og kvinner virkelig gjorde sitt beste for å velge det som er best for alle involverte i enhver beslutning, og ikke lot politikere og økonomi styre avgjørelser. Vi ville raskt oppleve å få en mer omsorgsfull, støttende verden.
“Compassion is sometimes the fatal capacity for feeling what it is like to live inside somebody else’s skin.
It is the knowledge that there can never really be any peace and joy for me until there is peace and joy finally for you too.” ~ Frederick Buechner
Forfattet av: Åse Karin Steinsland
Kilde:
http://www.dagbladet.no/2013/02/14/kultur/debatt/debattinnlegg/per_fugelli/arbeiderpartiet/25750890/